Aksjer og idioter →

«Spiller du?» Hilde står i døråpningen på kontoret. Vi kaller det kontor for det står en pc der …, og nå sitter jeg konsentrert foran skjermen. «Nei …», svarer jeg irritert «… jeg jobber.» «Jobber du?» svarer hun forbauset. «Er ikke du permittert då?» «Jo, men nå investerer jeg i aksjer» … «Tjener du penger på det då?» «Ja, … eller nei, … ikkje ennå … for det er jo en langsiktig investering det der med aksjer altså …» sier jeg og lurer på om hun synes det høres overbevisende ut … «Skal du på jobb i dag?» spør jeg håpefullt. For jeg kan jo ikke sitte foran pc og kjøpe aksjer og lese meg opp på selskaper, når hun flyr rundt og rydder og vasker klær, eller hva det er hun har tenkt å gjøre. For da forventer hun at jeg skal støvsuge eller noe… Så det er jo for pokker ingen vits å være hjemme når hun også er det, for det blir det jo ingen fri, … «Ja …» svarer Hilde, og jeg får en liten “boost”. Helt til hun fortsetter: «…eg har seinvakt».  Seinvakt betyr at vi skal gå og skule på hverandre til klokken er halve tre, for å se hvem som gjør minst eller mest husarbeid. Og så har jeg halvannen time fri før jeg skal hente småtten i barnehagen. Deretter går det minst fire timer før hun er i seng. Da har jeg tre timer til Hilde er hjemme igjen, men i det tidsrommet er jo børsen for lengst stengt og jeg er altfor trøtt til å lese Finansavisen og Dagen Næringsliv, … som jeg egentlig aldri er nok opplagt til å lese. Så det er søren meg ikke lett å være å være aksjespekulant, … og i hvert fall ikke denne dagen … Jeg stenger ned pc’en og henter posen med glass og metall, i skapet under kjøkkenbenken. «Jeg går i bosset» sier jeg bestemt og skramler demonstrativt med innholdet. «Flott» sier Hilde tar du med deg papiret også? Jeg stivner og stirrer olmt på den digre sekken med papir. – Faen og!  Jeg skulle jo bare ut å knuse noen vinflasker i containeren for å få ut litt “steam”, og så kommer Hilde med en arbeidsoppgave til meg!?! – Argh! Så det blir en sånn dag i dag altså …

Neste dag er jeg heldigere. Hilde har tidligvakt og er ute av huset før jeg har stått opp, og etter hvert har jeg klart å overbevise den lille om at hun må gå i barnehagen, … «jaa, du kan få kan få bestemme hva du skal ha på deg» – Jisses, lang kjole utenfor buksen! … hun ser jo ut som en sigøyner … moren kommer til å få krupp … til helsike … «Så-kul-du-ser-ut-nå-må-vi-gå!» sier jeg og husjer henne ut av døren.

Jeg er tilbake foran pc’en i god tid før Oslo Børs åpner, så jeg burde jo kunne fått gjort noe nyttig. Å søke etter en ny jobb var jo det åpenbare man skulle bruke tiden på, men det er jo så drepende kjedelig. Og flikke litt på CVen, særlig … LinkedIn, hmm, «de fortaptes møteplass» … Jeg kaster et kjapt blikk på klokken, – ti over halv ni, … jeg rekker å spille litt …

Det er fortsatt en positiv balanse i investeringene mine, og jeg føler at jeg har god kontroll. Men gevinsten er så pitte liten at det er ingenting å leve av. Jeg må ta større sjanser… Så får jeg en glup idé. Jeg ser på den av aksjene mine som har stupt mest, og kjøper meg ytterligere opp med noen tusen der. Neste uke gjør jeg det samme. Aksjen fortsetter å falle og jeg smiler lurt og kjøper enda mer, for de blir jo bare billigere og billigere ... Til slutt har jeg 40 000 aksjer, og de er i fritt fall … Men de må jo stige engang, trøster jeg meg med. Selv etter at de har krasjlandet og ligger og vaker rund tretti øre, er jeg fortsatt optimist, … men kanskje litt mer betenkt.

«Er det aksjer du holder på med?» spør Hilde, når hun ser at jeg ser så opptatt ut. «Ja, se her» sier jeg, og blunker raskt med ene øyet. Det er noe jeg ikke kan for, blinkingen altså, men det skjer automatisk når jeg skal si noe viktig … og det virker jo ganske fjollete … men altså, sånn er det bare. Hilde er sliten etter en dag med ordentlig jobb, men kommer likevel inn på kontoret, om enn litt motvillig.  «No skal eg vise deg … her har eg 40 000 aksjer, og stiger de for eksempel til 2,50 så har eg 100 000 kr!» … «Ka ligger de på no då?» spør Hilde sånn passe imponert. «No? ... altså akkurat no ligger de bare på tretti øre då, men det er jo langsiktig investering, og uansett så har eg jo de aksjene.» «Ja du har sikkert kontroll.» sier hun med en tone som gir rom for vid tolkning.

Dagene går, og så får jeg brev i posten med innkalling til generalforsamling. Det får jeg faktisk fra alle selskapene jeg har aksjer i, men dette er litt spesielt siden det kommer fra selskapet jeg har 40 000 andeler i. Jeg leser: «…  på grunn av den lave kursen på aksjen blir det aksjespleis og 20 aksjer blir til 1!» «Faen og då! Det vil si at jeg sitter igjen med bare 2000 aksjer …» «Kor mykje må de stige til for at du skal få hundre tusen no då?» spør Hilde. Jeg vet ikke om hun er spydig eller om hun spør oppriktig. «Femti kroner» svarer jeg snurt, og håper hun ikke skjønner at jeg er spilt helt utover sidelinjen. «Ja, men det blir de sikkert engang» svarer hun oppmuntrende. «Hmm», sier jeg, og vet at den aksjen aldri har vært over ti kroner.

Ukene går og jeg begynner å forstå at aksjespekulasjon ikke ligger for meg. «Har du tapt mye nå da?» spør Hilde nysgjerrig. «Altså, du taper bare om du selger når aksjen er verd mindre enn når du kjøpt den» sier jeg belærende. «Og jeg har ennå ikke solgt en eneste aksje.» – Men kanskje jeg burde ta inn gevinsten der jeg kan, tenker jeg og føler at investeringene renner som sand ut av hendene mine.  – Se her ja, denne har jeg kjent over seks tusen på! … – men den er jo helt umulig å få lagt ut til salg!?! Jeg kontakter meglerhuset og får vite at selskapet er strøket av børsen på grunn av manglende regnskap. Ikke lenge etter detter det et brev ned i postkassen med varsel om oppløsing, …. og så var de pengene rett i dass.

Månedene går … Nettsiden til megleren min er veldig brukervennlig. Den har god oversikt og forteller meg raskt alt jeg trenger å vite. Når jeg startet å spekulere, rett etter at jeg ble permittert, kunne jeg lese at urealisert gevinst ofte var oppe i nærmere tjue tusen. Så begynte hele børsen å rase og nå knappe ti måneder senere er urealisert tap nesten femti-tusen kroner.  «Har du mistet pengene dine?» spør Hilde mistroisk. «Nei, nei, … du må se på det som et blomsterbed. Du planter noen løk om høsten og så må du vente til våren før de spirer. Aksjer er tålmodighet» Det jeg ikke nevner er at noen av «løkene» allerede er «gravd opp og kassert».

Så nå sitter altså jeg og en haug med andre amatører med mer eller mindre verdiløse aksjer … Jeg hadde alltid lurt på hvilke tullinger som klarer å tape penger på børsen. For det var jo bare å sitte å vente til aksjene steg, og så selge seg ut med gevinst … Så går jeg ut på badet og stirrer inn i speilet. Jeg løfter hånden og peker. – Forbanna idiot!