Solseng og bananer
«And that is just so my wife shall have the best place at the pool.» Jeg humrer godt av videosnutten til Roar Brekke og viser den til Hilde som smiler. Selv har vi ikke et sånt problem, … i hvert fall ikke på denne turen. Vi tar det helt piano når vi er på ferie, og går ikke ut av døren før nærmere lunsj. Og jeg gidder nå i hvert fall ikke storme ut som en tulling til bassenget kl. 08:30 – som er grensen for når håndklær blir fjernet eller ikke – og okkuperer noen solsenger som ikke skal bli brukt før om mange timer, eller i det hele tatt …
Andre eier jo ikke skam. De fyker ut i otta med håndklehaugen sin – og bruker til og med lekene til ungene som markører– siden de skal legge beslag på senger til familien og venner som er på samme tur. Det er jo helt sinnsykt: ungene ligger jo knapt i en solseng, … har du sett en unge på fem-seks som ligger og solbader i mer enn tredve sekunder? Og så setter de bestemor igjen som en ekstra markør og vakt, sånn at hun kan passe på "reviret", mens de andre fortsatt ligger og sover ... Og noen ganger kommer de og henter tekstilene sine like etter lunsj, uten en gang å ha vært i bassenget, … men de måtte bare ha de der for i tilfellet … Folk er jo så egoistiske. Det er jo mer enn nok solsenger hadde alle bare brukt det de trenger. Og de nyankomne er verst, for de har ingen idé om kapasiteten på dette hotellet, men tar bare med seg fjorårserfaringen for et overoppfylt spansk hotell uten gjennomførte håndkleregler. Så står de der da på morgenkvisten, lettere forvirret og desperat – bleik i trynet og med to "lysstoffrør" ut av kortebuksen – og med hele reisefølgets håndklær i favnen. «Her skal erobres!»
(Just for the record: disse observasjonene ble gjort da jeg var nede for å ta et illustrasjonsfoto, på morgenkvisten. Og nei, jeg kapret ikke en solseng)
Men alle er ikke slik, og jeg tror dette er genetisk. Forfatteren Yuval Noah Harari skriver at grunnen til at Homo Sapiens utkonkurrerte de større og sterkere Neandertalerne, var at Homo sapiens hadde evnen til abstrakt tankegang og kunne derfor samles om et felles abstrakt mål. Om du hadde sagt til en Homo sapiens: «Gir du meg den bananen du har der skal du få to tilbake i morgen,» så ville en Homo sapiens synes at det var en god avtale. En Neandertaler, derimot, ville jo slått deg rett ned om du kom med et sånt skammelig forslag.
Nå viser jo nyere genetisk forskning at neandertalere ikke bare sporløst forsvant. Noen blandet seg med Homo sapiens og noen bare levde videre i det skjulte. Derfor kan vi i dag finne en grader av Neandertalgener hos enkelte mennesker. Noen har lite og noen har veldig mye. Og det kan jo forklare litt av hvert i dagens samfunn …
Tar vi en lang parallell argumentasjon med bananer og solsenger vil det være at det er nok til alle om hver og en bare tar en når de trenger den. Men dette er det altså bare én art som vil tro på.
Og så sitter de der da – på balkongen eller bak gardinene eller i baren – og skuler på deg, når du kommer dinglende langt på dag og leter etter en plass rundt bassenget. De stirrer og følger ekstra nøye med når du nærmer deg solsengen som de har tatt beslag i.
«Du kødder vel ikke med bananen min!»