«It is very colorful» sier den tynne franskmannen med en ekstrem aksent. Jeg har begynt å sitte meg ved bordet hans, da han satt alene de første dagene. De andre tror kanskje jeg prøver å smiske med Project Manageren, men ingen skal sitte og spise frokost alene,… så får de tro hva de vil. Jean Baptiste har studert frokosten min ut i andre uken nå, og er sikkert overrasket over alt jeg lesser på tallerkenen. I bunnen er det kald kokt ørret og gravlaks, supplert med en klessing eggerøre. Så slenger jeg på en reddik, litt stangselleri, en stripe gulrot, noen cherrytomater og syltede rødbeter. På kanten ligger to grove skiver med nybakt brød. Et digert salatblad ligger som en gapahuk over hele herligheten. De andre morer seg hver morgen når jeg gnafser i meg salatbladet, men har etterhvert gått tom for kommentarer og bare gliser og rister på hodet. Det tar jo litt tid å spise alt dette, så jeg får jo god tid å studere de andre på arbeidslaget.

Jørn har vært ute og reist «heile livet og heile væra» og er etter eget sigende «dritalei hotellfrukostar». Han nøyer seg med én skive med gulost og én skive med syltetøy. Hver sin smak. Han må likevel trekke fra 116 kr på reiseregningen uansett hva han spiser, så det blir jo noen dyre skiver. Men han drar nå på seg kjeledressen innimellom kontoroppgavene sine, så det kan jo ikke være så galt det han dytter i seg.

Frode, er den eneste samen jeg kjenner som snakker østlandsk. Mentalt sett er han to meter høy og han går sidelengs inn gjennom dørene. Han er en livsnyter og utnytter lakenet til siste minutt, så det blir ingen frokost på ham. Men det mangler heller ikke på energi her. Tvert imot, for med Frode på arbeidsplassen fyker travers-kraner over hodet på deg i et forrykende tempo, og intet løft er for lite eller for stort. Her brukes også lift og trucker, og han monterer alt utstyr han måtte finne i kasser og containere, enten det hører til prosjektet eller ei. Her gjelder det å holde på hatten.

Dan er en stødig kar i fra Radøy. Han lar seg ikke affisere av noe som helst, … ikke en gang en velfylt Scandic buffé. Om han har bestemt seg for havregrøt så blir det det, og den laksen kan bare grave seg ned … Men en gang så jeg ham spise to egg også … Dan er som en traktor: han bare begynner på en oppgave og gir seg ikke før han er ferdig. Enkelt og greit.

Thomas er gruppens playboy og ingen har vel fått så mye indrefilet som den karen der… Han ser kjernesunn ut og komponerte en gang i tiden supermat til stor interesse for sine titusen følgere på bloggen sin. Men han følger fortsatt et strengt matregime og spiser akkurat det samme som Frode til frokost: absolutt ingenting! “Å spise før tolv er unødvendig”, sier han. Og det er faktisk en godt skjult sannhet som de med god livskvalitet følger. Og sant skal sies, så er det jo de to som ikke spiser frokost som er de mest energiske.

Helge er en sindig kar i fra Lindås. Han er den eneste som kjører den tradisjonelle cowboyfrokosten, så to speilegg og bacon på brødskive holder for ham. På avstand ser han tynn og hengslete ut, men han er en sånn typisk senesterk stril som vi bergensere fikk skambank av, når vi reiste på dans for å tøffe oss, før i gamle dager. Helge er den eneste som klarer å holde følge med Frode og holde ham litt i tøylene.

Og så er det Albert, Ukraineren som er halvt russer og med kjempehumør. Det ser ut som om han komponerer en ny tallerken hver morgen, så jeg vet aldri hva han drar med seg til bordet. Bufféten på Syv Søstre er meget innholdsrik så det er utallige kombinasjoner, og det ser ut som om Albert holder på å jobbe seg gjennom samtlige. På jobben er han hyperinteressert i alt som skjer, og er høyt og lavt hele dagen.

«Yes it looks good, doesnt it?» svarer jeg henvendt til Jean Baptiste, mens jeg holder fram tallerken min. Så ser jeg ned på hans ynkelige plate. Der ligger to flak med gulost og et stykke blåskimmelost. En klatt med jordbærsyltetøy blir dipp for croissanten. Franskmannen svarer ikke, men bare smiler og skjærer en liten bit av “myggelosten”. De neste tolv timene skal han sitte på et kontor, bare avbrutt av en inspeksjonsrunde nå og da hvor han gir oss nye instrukser. For det er ikke hans lodd i livet å være en arbeidshest.

Foto av hester: Ukjent

Thumbnailfoto: Nadine Primeau on Unsplash