En svikefull kjerring
Jeg kom sammen med henne i -97. Det var en felles venn som tipset meg, … og så ble det oss, … Etter noen år i sølibat som student i Sverige var det jo en overveldende forandring i livet mitt, og jeg fikk jo mer kjærlighet på en måned enn hva jeg fikk på et helt år i utlandet.
Denne damen ble altoppslukende i livet mitt og jeg brukte nesten all min tid på henne. Jeg gikk glipp av mange fester med venner og merkedager med familien, men jeg syntes det var et greit offer da jeg følte meg privilegert og i tillegg fikk så mye kjærlighet igjen.
Men så, etter mange år begynte hun å bli mer storforlangende. Det holdt ikke lenger å gjøre det jeg alltid hadde gjort, og jeg fikk stadig nye og meningsløse oppgaver. Og om ikke det var nok så måtte jeg også forklare i detalj alt hva jeg gjorde, og når jeg jeg hadde gjort ditt og når jeg hadde gjort datt. Det kunne virke som om det var mistillit mellom oss… Og det var bare et mas hele greien, og jeg mistet energien. Men jeg var likevel litt reservert med å bryte opp, for jeg var jo godt vant med kjærligheten hun gav meg, og det var ikke sikkert jeg ville få like mye hos andre …
Så plutselig en dag kastet hun meg bare ut. Kanskje like greit, for jeg var temmelig lei henne også …
Og der stod jeg, fri som en fugl. Kroppen bare boblet over av energi og jeg fikk all den tiden jeg trengte til å gjøre ting som gjorde meg glad. Jeg laget en blogg og skrev fordekte historier som latterliggjorde måten hun var på… Jeg fikk spille så mye ishockey jeg orket… Jeg fikk tid til å studere aksjemarkedet og gjøre dårlige investeringer… Jeg kunne lese masse aviser…. Jeg gikk på sære tilstelninger mitt på dagen, og fikk fingermat og gratis øl… Jeg hadde masse energi og tid til frivillig arbeid… Og ikke minst jeg fikk tid til å følge opp og hjelpe familien. Jeg hadde egentlig også mye tid til å ordne i huset, men det er så kjedelig at det gadd jeg nesten aldri gjøre.
Så i går ringte hun og ville ha meg tilbake !?! …
Pokker! Jeg som hadde så mange planer. Jeg skulle jo også finne meg en ny dame, … men det ble jo aldri tid til det. Det var jo så mye annet å gjøre der ute… Jeg hadde jo laget en profil på Tinder, men den ble vel mer eller mindre bevisst laget så smakløs ingen skulle ta kontakt. Jeg ville nyte min frihet lenge … Folk drev også og maste på meg: «har du funnet deg en ny dame nå eller?». «Har hørt at det er mange ledige på markedet» … - ja vel, og hva så? Jeg klarte meg fint med mye mindre kjærlighet, bare jeg fikk frihet …
Men nå blir jeg nødt til å gå tilbake til henne, og bruke opp all min tid og energi der. Og da blir det vel neppe noen flere blogginnlegg heller, da grunnlaget for bloggen plutselig er borte …